Porters Generiske konkurransestrategier.

Hvordan bruke Porter? Se her!

En fortsettelse på analysen av de fem konkurransekreftene kommer valget av konkurransestrategi. Her gir Porter oss valget mellom 3 strategier. Disse skal bidra til at bedriften klarer å kontrollere kreftene på en best mulig måte. Porter sier i sin bok om konkurransestrategier fra 1980 at skal en bedrift lykkes med å bruke en av disse 3, krever det ful innsats og engasjement fra hele organisasjonens verdikjeden. Selv om det er mulig at bedrifter kan lykkes med å satse på flere av disse innfallsvinklene, sier Porter videre at det er sjeldent og at det er mest naturlig å velge 1.

1. Kostnadsleder

Å være kostnadsleder er ikke det samme som å selge produktet billigst, men at verdikjedens totale kostnader er lavest i bransjen. En kostnadslederstrategi skal oppnå de laveste totalkostnadene i bransjen – i forhold til størrelse. Stikkord:

• Rasjonelle produksjonsanlegg
• Jakte på kostnadsreduksjoner i forhold til erfaringskurven
• Stram kostnadskontroll
• Unngå ulønnsomme kunder
• Edruelig på områdene, FoU, service, salgsinnsats, reklame osv

Ledelsen må med andre ord ha ful fokus på kostnadskontroll. Lavere kostnader i forhold til sine konkurrenter blir gjennomgangs tema.

Gevinsten av dette blir: Den bedriften som innehar lavkostposisjonen, kan sikre seg en avkastning som ligger over gjennomsnittet, selv når sterke konkurransekrefter virker inn på bransjen.

Lavkost posisjonen som forsvar i forhold til konkurransekreftene:

• Rivaliserende aktører – Gir bedriften et forsvar mot konkurrenter da konkurrentene vil konkurrere bort sitt overskudd før kostnadslederen.
• Kunder – En kunde vil ikke kunne presse prisen lavere ned en til det nivået som det nest mest kostnadseffektive aktøren innehar.
• Leverandører – Fungerer som et forsvar mot mektige leverandører fordi bedriften kan tåle større kostnadsøkninger enn endre på produksjonsfaktorsiden.
• Nye aktører – Faktorene som skaper lavkost posisjonen, er med på e fremme etableringshindringer. Dette i form av stordrift- og kostnadsfordeler.
• Substitutter – Setter som regel bedriften i en gunstigere posisjon en sine konkurrenter i forhold til substitutter.

For å kunne ha en kostnadslederstrategi må bedriften kunne tilfredsstille følgende krav:

• Høye markedsandeler
• Eller andre fordeler som f.eks gunstig tilgang på råmaterialer
• Utforme produktene slik at de kan produseres rasjonelt
• Kostnadsspredning – Besitte et bredt spekter av produkter
• Store kundegrupper – stort produksjons volum
• Store startinnvestringer
  • Godt utstyr og maskiner
  • Aggressiv prising
  • Driftstap over en viss periode for å skaffe tilstrekkelige markedsandeler

2.Differensiering

Ved å ha en differensiert strategi må bedriften oppnå en differensiert posisjon på områder som hele bransjen oppfatter som unikt. Stikkord:

• design eller varemarke
• teknologi
• egenskaper
• kundeservice
• forhandlernettverk

En differensieringsstrategi gir ikke ledelsen i bedriften frihet til å overse kostnadene, men de trenger ikke være primære i strategivurderingen.

Gevinsten av dette blir: Ved en vellykket differensieringsstrategi vil gi bedriften en bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet i bransjen, fordi den skaffe bedriften en posisjon det er mulig å forsvare i forhold til de fem konkurransekreftene.

Differensiering som forsvar i forhold til konkurransekreftene:

• Rivaliserende aktører – Angrep fra konkurrentene får mindre effekt fordi kundene holder seg til et merke og blir mindre prisfølsomme.
• Nye aktører – Kundelojaliteten og særpreget ved produktet vil fungere som etableringshinder.
• Kunder – Har vannskeligere med å sammenlikne produktene og blir dermed mindre prisfølsomme.
• Leverandører – Gir bedriften ammunisjon i forhandlinger med sterke leverandører
• Substitutter – Kundelojaliteten vil også virke hindrene i forhold til substitutter.

For å gjennomføre en differensierts strategi må bedriften oppfylle følgende krav:

• Ofte oppgi muligheten til å være markedsleder
  • vannsklig å kombinere differensierte produkter à oppfates mer eksklusivt, med å ha høye markedsandeler
• Må gi avkall på å være kostnadsleder
• Differensierte produkter innholder ofte kostbare faktorer
  • Forskning
  • Produktutvikling
  • Materialer av topp kvalitet
  • Kundestøtte
• Akseptere at selv om kundene oppfater produktet som det beste, vil ikke alle være i stad/ønske å betale en høyere pris.
• Oppgi muligheten til å ha tilsvarende prisnivå som konkurrentene, pga vannsklig å ha samme relative lave kostnader.

3. Fokusering

Fokus på en bestemt kjøpergruppe, en del av produktutvalget eller et geografisk marked. Stikkord:

• Segmentering
• Betjene en bestemt målgruppe så godt som mulig
• Effektiv betjening av målgruppen
• Differensiering og lav kostnad

En fokusert strategi gir ledelsen mulighet til å være differensiert, men samtidig også ha mulighet til en lavkostposisjon eller begge deler, men mot en bestemt gruppe i markedet ikke markedet som helhet.

Gevinsten blir: Ved å lykkes med en fokuseringsstrategi, vil lettere tjene mer enn gjennomsnittet i bransjen.

Fokusering som forsvar i forhold til konkurransekreftene:

Som kostnadsleder- og differensieringsstrategi fungerer fokusering  som forsvar mot konkurransekreftene.

• Rivaliserende aktører – Kan fokusere på målgrupper hvor konkurrentene står svakest
• Nye aktører
• Kunder – Kundene i målgruppen opplever en mer tilpasset produkt, som skaper byttekostnader.
• Leverandører
• Substitutter – Velge ut målgrupper som er minst sårbare for substitutter.

Krav: Begrenser mulighetene for høye markedsandeler

Kilde

Michael E. Porter, Competitive Strategy, 1980.

Lager du et produkt eller virkeliggjør du en drøm?

Som Albert Einstein sa: “If I had an hour to solve a problem I’d spend 55 minutes thinking about the problem and 5 minutes thinking about solutions”. Når vi først skal bruke tid på å finne ut hva et behov eller problem er, for så å kunne komme med en løsning, er det greit å få vite hva som er målet med å løse et hvert problem. Problemer er ofte knyttet opp i mot drømmer eller ønsker. Ona Fyr er en bok jeg liker og jeg har tidliger blogget om visjon på onafyrisk. I Ona Fyr, skriver Ingebrigth Steen Jensen om sitt møte med Leon Nordin. Nordins filosofi bygde på at hvert produkt eller tjeneste må tilfredsstille en fundamental drøm i livene til menneskene det skulle selge til. Disse fem drømmene er:

– Drømmen om evig liv

– Drømmen om evig ungdom

– Drømmen om evig rikdom

– Drømmen om evig virilitet

– Drømmen om evig lykke

Ingebrigth påpeker at han har lett i mange år etter en feil med denne filosofien. At det finnes andre drømmer, at noen produkter, tjenester og tilbud ikke faller inn under. Han påpeker at selv om han ikke har klart å finne det, er det ikke sikkert at det er sånn. Jeg har ikke erfaring nok til å si om det stemmer eller ei, men jeg synes Ona Fyr er en flott bok, Ingebrigth en flott fyr og Leon Nordin virker heller ikke bortgjemt. Og når jeg tenker over de kjøpene jeg foretar meg så synes jeg at, ja dette virker som en smart teori. Om ikke annet så sier det oss noe om hvem som er substitutter til det du skal selge. Da passer det seg kanskje med et sitat fra Landsmoder Gro ”alt henger sammen med alt”.

Disse drømmen skal i det moderne samfunn bli tilfredstilt raskere, mer perfekt og gratis. Rob Rodin som er forfater og supply-chain ekspert sier at dette er noe en hver bedrift må ta hensyn til i utformingen av sin verdikjeden. Boken ZAG av Marty Neumeier er opptatt av hvordan kan vi skille oss ut i en verden hvor behovene skal tilfredstilles før de oppstår. Jeg tror at selv om vi kansje er på vei mot et samfunn der alt som tilbys skal være perfekt, gratis og med umiddelbar tilgang, og at det på verdens veven ofte kan føles slikt. Må man med de produktene eller tjenester man skal tilby hvertfall tilfredstille et av disse tre, samtidig som man tar hensyn til å tilfredstille menneskers drømmer.

Kilde:

ZAG, Marty Neumeier:

Ona Fyr, Ingebrigth Steen Jensen:

Free, Perfect, and Now, Robert Rodin:

En radikal innovasjon – En raskere hest.

Det fjerde punktet i en foretningsplan

Et viktig punkt i en foretningsplan er punkt 4. Marked(Innovasjon Norges mal). “Beskriv ditt marked så konkret som mulig. Hvem er dine kunder, hva kjennetegner dem, hva legger de vekt på ved kjøp av denne type produkt/tjeneste (kjøpskriterier), geografisk beliggenhet etc. ? Hvordan vurderer du utviklingen i dette markedet ? Har du foretatt noen markedsundersøkelse ? Dersom du har gjennomført markedsundersøkelse, legg ved en beskrivelse og resultatene”.

Dette er vel og bra, men hvordan?

Si at foretningsideen din grunner på en radikal innovasjon. Som f.eks:  ”Jeg vil lage biler så billig at det bare er rike folk som kommer til å bruke hest.” Noe jeg tror er i nærheten av Henry Fords foretningsidé. Hvordan gjør du en analyse av et marked hvor det barer er rike folk som kjører bil, og de aller fleste “vanlige folk” misliker bilen. “If I’d asked my customers what they wanted, they’d have said a faster hors” er et velkjent Henry Ford sitat. Han dannet ikke fokus grupper for å finne ut hva folket syntes om den siste bilen sin. Han fokuserte på å finne hva som var et problem. Problemet var antakligvis for de fleste at hestene gikk for sakte. Løsningen, en billig bil som alle kan kjøpe.

Annerledeslandet

Annerledeslandet var et begrep som Senterpartiet lanserte i forkant av EU valget i 94. ZAG er en bok skrevet av Marty Neumeier omhandler det å være et annerledesland. Den tar for seg det tradisjonelle synspunktet, når alle andre gjør en ting, er du gal dersom du ikke gjør det. Men Neumeier sier i stede “If anybody’s doing it, you’d be crazy to do it yourself.” Noe Henry Ford skjønte. Hvorfor kjempe om de samme kundene som alle andre, når det finnes så mange som har behov for en bil uten å vite det. Når man først har funnet et marked med et behov som kan løses, bygger man en bil. En bil med en verdikjede som treffer markedets betalings evne og villighet. Og da trenger man et samlebånd.

Henry Ford i fokusgruppe

Hadde Henry Ford blitt lokket inn i fokusgruppe av sin markedsrådgiver innleid fra Detroit Adagencies eller liknede. Hvor han samtaler med sine kunder eller potensielle nye kunder, hva hadde hent da?

Senario 1. Henry Ford i fokusgruppe med rike og eksisterende bilkunder.

Mykere seter hadde vært fin, en mer moderne farge, hatte holder hadde vært flott, taket må kunne tas av enkelt, hvor skal jeg ha en våt paraply, et vindu som skiller sjåføren fra oss som reiser. Osv

Senario 2. Henry Ford i fokusgruppe med nye kunder(folk i gata).

De bråker så mye. Lager spor på jordet. Skremmer hesten. Er for store.  Osv

Den radikale innovasjonen

En radikal innovasjon er å erstatte et gammelt produkt, service eller teknologi med noe nytt. Det å erstatte hest med bil. En radikal innovasjon krever evnen til å våge å gå en ny vei uten støtte fra majoriteten. Evnen til å seile jorden rundt når alle tror den er flat.

De første bilene så ut som en hestevongn – hvorfor?

Prøv å ikke tenk på en elefant

Jeg har vært på OREECs ”Innovasjon innen Cleantech” på BI. Et virkelig bra arrangement. Jeg oppfordrer alle til å sjekke ut http://www.oreec.no/. Jeg synes de som deltok som foredragsholdere var svært intresanne og de fremla sitt budskap på en inspirerende måte.

Mest inntrykk gjorde Stig Roar Wigestrand. Selv om han knotet litt med felå, så var budskapet hans virkelig artig. Han har en doktorgrad i improvisasjon. Det tror jeg er den kuleste doktorgraden jeg har hørt om. Foredraget hans var også virkelig bra og han fokuserte på å ikke la seg styre av tidligere antakelser om hva svaret er.

”Du har ideer, som du arbeider med. Og mens du arbeider med dem, får du nye ideer. Den først gjør at den neste dukker opp.” Nina Holton

Han fokuserte på at forskjellen fra Kreativitet og Innovasjon er at kreativitet er noe som er nytt, mens innovasjon er noe som er nytt og verdifullt. Hvordan skaper man verdi? Ved å fokusere på Problem/behovet. Einstein sa at dersom han fikk en time på å redde verden, ville han bruk 59 minutter på å undersøke problemet og 1 min på å Løse det. Stig påpeker at hos de aller fleste blir løsningen nesten presentert før behovet oppstår.

Han fokuserte også mye på hjernen og hvordan den fungerer. Han sa blant annet: Prøv å ikke tenk på en elefant. Vannsekelig!

Hyggelig tanker som jeg tar med meg inn i helgen!

JJ-unplugged

Visjon, visjoner eller ny visjon for visjonen – en post om visjon

Vis meg din visjon, og jeg skal si deg hva slags bedrift du er.

Det evige maset om visjon

Hva trenger vi disse visjonene til? Hvorfor skal vi strø rundt oss med slike populærord, på hjemmesider, årsrapporter, bedriftspresentasjoner og der det måtte passe inn. Visjonen handler om hvor vi ser for oss at vi skal være, hva vi ønsker oss, hvordan fremtiden skal se ut. Det skal være en ledestjerne, en gallionsfigur, den skal være energifull, givende, morsom, alvorlig, men ikke kjedelig, troverdig, seriøs osv. Visjonen skal helst være felles og alle i organisasjonen skal kunne den, føle den, bli berørt, rørt og si den på rams.

Min visjon

Det er mulig jeg følger med strømmen, men jeg har blitt glad i visjoner den siste tiden. Jeg har til og med definert min egen visjon, Jørans visjon. Den er: jeg jobber litt smartere i dag, fordi jeg lærte i går. Jeg synes den passer meg. Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre ting raskere, bedre, gøyere, altså smartere. Det er ikke sikkert at jeg faktisk jobber smartere hver dag, og slett ikke at jeg faktisk lærte noe av dagen i går. Men jeg vil gjerne  gjøre det! Det som er litt gøy og inspirerrende er at etter at jeg satte ord på det – i form av min personlige visjon – så har jeg blitt mer bevist på det. Det er ikke sikkert at jeg har lært så mye mer i går, og jobbet så mye smartere i dag, men jeg innbiller meg at muligheten for at jeg kanskje vil gjøre det er enda større nå enn før.

Entusiasme

Så hvorfor denne entusiasmen for visjon? Jo, jeg fikk endelig sumlet meg til å lese Ona fyr av Ingebrigt Steen Jensen. En bok jeg har hatt lyst til å lese en stund, men som jeg ikke har fått meg med på å prioritere. Jeg har ikke overraskende hørt en del om visjoner, etter litt for mange år på BI og snart 3 semester med entreprenørskap og innovasjons studier. Men jeg måtte en tur til Ingebrigts ona fyr før jeg virkelig fikk iveren for, og skjønte viktigheten av dette ordet, visjon. For jeg gikk i fra slik jeg beskriver visjon i første avsnitt til å utforme min egen visjon i andre avsnitt, i løpe av reisen til ona fyr.

Visjon på Onafyrisk:

En VISJON er svaret på hvorfor vi går på arbeid – en kort, energigivende settning som forteller oss hvorfor vi finnes til, og hvor vi skal reise sammen.

Visjon = Hvorfor går vi på jobb. Jeg går på grunn av min visjon til arbeid(til studiet) for å jobbe litt smartere i dag, fordi jeg lærte i går. Kanskje ikke verdens mest energigivende setning, men det er vertfall en setning og ikke et avsnitt. Hvorfor går du på jobb? Visjon handler om å ta et valg om hvorfor man går på jobb. En visjon er ikke noe man har, men noe man blir drevet av. Og ja, jeg kan virkelig bli drevet av å jobbe smartere, og for at jeg skal jobbe smartere må jeg ha lært, og da gjerne i går. Kort vei fra læring til utøvelse.

Jeg synes den onafyriske beskrivelsen av hvordan en god visjon bør være er flott. En god visjon er utarbeidet av hele organisasjonen, derfor blir organisasjonen drevet av og mot den. En virkelig god visjon skal gjøre det mulig for de ansatte å rope ut visjonen når de står på gata.

JA! En sånn bedrift vil jeg jobbe i.

Inspirasjonskilde: Ona fyr – Ingebrigt Steen Jensen

Porters verdikjede – ikke glem marginene

Hvordan bruke Porter? Se her!

Jeg digger Michael Porter. Selv om Porter selv ikke er den beste pedagogen så er mye av det han har kommet med strålende verktøy. Ved siden av Porters konkurransekrefter som jeg har blogget om her, er verdikjeden en flittig brukt modell. Jeg har ikke tall på hvor mange fag jeg har hatt som har slengt denne opp på tavlen. Det jeg synes er trist er at mange glemmer marginene. De fokuserer så mye på at det er inngående logistikk, produksjon, utgående logistikk osv. Og at støtte aktivitetene må være der for å muliggjøre dette.

Men det er en virkelig en fin modell og her skal jeg gi deg en kjapp forklaring på hvordan jeg tenker om den. Grunnlaget til disse tankene stammer fra Strategi forelesning ved BI hvor jeg hadde en meget dyktig foreleser. Han het Anoar og lærte meg min Porter.

Verdikjeden

1. Det viktigste med denne modellen er spissen til høyre. Det er kundens betalingspunkt for det produkt eller tjenestene du formidler gjennom verdikjeden. Og differansen mellom betalingspunktet og kostnadene utgir Marginene.

2. For å øke marginene må betalingspunktet øke eller man må minske kostnadene.

3. Identifiser kostnadsdriverne. Målet er å finnen en kostnadsoptimal verdikjede.

4. Støtteaktivitetene (SA) og Primeraktivitetene (PA) er kostnader knyttet til disse aktiviteten. De varierer selvsagt fra verdikjede til verdikjede. Noen har en stor FoU avdeling slik at denne er større en hos konkurrenter. Noen har mer fokus på å ha en stor innkjøpsavdeling.

5. Du må velge, skal du bruke pengene på alt, må du ta det igjen på å øke betalingsvilligheten til dine kunder. Marginene er viktig.

Hvordan sette opp en verdikjede:

1. Ikke tegn opp modellen slik som modellene alltid blir tegnet.

2. Begynn med å sette streken i midten. Den som deler PA fra SA. Det er ikke sikkert at kostnadene dine fordeler seg femti prosent på PA og femti prosent på SA.

3. De 2-3 aktivitetene som det er knyttet størst kostnader til, bør være din kjernekompetanse og hvor bedriftens strategiske kjerne er.

Verdikjedeanalysen som konkurrentanalyse

Det er også fult mulig å sette opp verdikjeden for de viktigste konkurrentene sine. For at det skal bli minst mulig spekulasjoner så kan man ta utgangspunkt i regnskap til konkurrenten, og eventuelt sette det opp en DuPont. Å kjenne mest mulig om sine konkurrenters marginer er viktig i forhold til en eventuelle priskonkurranse. Hvem taper mest over tid?

Hvorfor gjør man en verdikjede analyse?

Kostnadsoptimalisering av virksomheten er en kritisk suksess faktor. Ved å kartlegge kostnadene som er med på å spis opp marginene, kan man vurdere om det er lønnsomt å sette inn tiltak for å gjøre noe med dem. Outsortsing til en tredjepart er et mye brukt alternativ, slik at denne tredjeparten får en stordriftsfordeler, og vil gjør aktiviteten på en mer lønnsommåte en det din bedrift ville klart ved å fremdeles ha den inn house.

Strategisk kjerne er de av faktorene i verdikjeden som gir en bedriften sitt unike konkurransefortrinn. Det er det vi vil ha sammen med Porters 5 konkurransekrefter bidrar denne analysen til at man kan identifisere en posisjon, som gjør at nettopp din bedrift oppnår unike og langsiktige konkurransefortrinn.

Kilde:

Torger Reve og Per R. Stokke, Strategisk analyse, 1996

Michael E. Porter, Competitive Strategy, 1980.

Gründer i magen? Har du eller tenker du på å starte noe? Meld deg opp til Rådgivning under #OIW2010

Vi er svært frnøyd med å kunne tilby deltakere på arrangementet vårt(Young Retailers) under Oslo Innovation Week. Er dette noe for deg?

Disse er rådgivere:

Nils M. Apeland – Kommunikasjon og Omdømme.

Mer informasjon her: http://wp.me/p11yAb-3S

Brandlab Oslo – kommunikasjon, konseptutviking, navnutvikling, design og merkevarebygging.

Mer informasjon her: http://wp.me/p11yAb-3h

Geoinsight – Konkurrentanalyse, Lokalisering, Definere markedsområde, Kunde- og churnanalyse, Benchmarking

Mer informasjon her: http://wp.me/p11yAb-34

Meld deg på her

Mer info om OIW her.

Rådgiver under Oslo Innovation Week: Nils Marius Apeland – Omdømme og Kommunikasjon

Vi har også svært glede for at vi har fått med oss Nils Marius Apeland som rådgiver. Han er kommunikasjonsrådgiver i Apeland Informasjon og forfatter av boken Omdømmebygging i praksis. Denne boken er brukt på BI i flere fag. Nils Marius er ofte foredragsholder innen sitt fagfelt, og er også gjesforeleser på BI. Her underviste han i hvordan påvirke og vikitgheten av et godt omdømmet. Han ble tildelt Årets hederspris av bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere under Gullkorn 2007. Nils Marius skal bidra som foredragsholder og som rådgiver.

Nils Marius vil rådgive innen omdømmebygging i praksis og kommunikasjon. Aktuelle tema: Hvilke gevinster som gir et godt omdømme, hvordan starte omdømmearbeidet innenfra, hvordan kartlegge virksomhetens omgivelser, hvordan bruke media og forhindre omdømmetap ved kriser, og hvordan man kan måle og utvikle omdømmet systematisk.

Så går du med en foretningsplan i magen, et prosjekt, foretningsidé, eller har du startet opp egen virksomhet? – meld deg på til rådgivning!

Arrangementet kan du lese mer om her hvor du også kan melde deg på. Kryss av for rådgivning.

Mer info om OIW her.

Valg av masteroppgavetema #3 – Oslo Handelsstandsforening

Mye har skjed på masteroppgavetema fornten den siste tide. Jeg har funnet meg en dyktig medstudent å skrive sammen med. Vi har også foretatt et valg av tema til oppgaven. Jeg vil utdype dette nermer senere men temaet kommer til å omhandle mederbeiderdrevet innovasjon(MDI) med fokus på detaljehandel. Jeg er medlem av Oslo Handelsstandforenings ungdoms organisasjon Young Retailers. Her har jeg hatt et par sammtaler med Utviklingssjef Lars Fredriksen hvor vi har fått mange gode innspill. Dette er en av grunnene til at vi ønsker å knytte MDI opp mot handelen.

 

JJ- unplugged

 

Rådgiver under Oslo Innovation Week: Brandlab Oslo – Merkevarebyggere

Jeg er også svært glad for å kunne presentere Brandlab som en del av rådgiver teamet under vårt(Young Retailers) arrangement under Oslo Innovation Week. Jeg hadde stor glede av å tilbringe 3 måneder i intership hos dem, hvor jeg lærte utrolig mye. Brandlab har på sine 5 leveår vist seg å kunne tilfredsstille behovene til en rekke spendende kunder. Blant annet har Ski-VM i Oslo 2011 har fått sitt preg fra nettopp Brandlabs laboratorium. Sjekk ut denne videoen.

Brandlab arbeider på en smart måte og er bygget på et energifult og kreativt miljø, og som har kommunikasjons aspektet forankrer i alt de foretar seg. Brandlab kan kommunikasjon, konseptutviking, navnutvikling og er svært dyktig på design. Men mest av alt kan de merkevarebygging!

Mer om Brandlab her.

Så går du med en foretningsplan i magen, et prosjekt, foretningsidé, eller har du startet opp egen virksomhet? – meld deg på til rådgivning!

Brandlabs dyktige partnere og konsulent Monna Nordhagen skal også holde foredrag under selve arrangementet. Arrangementet kan du lese mer om her hvor du også kan melde deg på. Kryss av for rådgivning.

Mer info om OIW her.