Vil medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) gi effekt i dagligvarehandelen?

Masteroppgaven vår er nå evaluert. Her er sammendraget av masteroppgaven. Dersom du ønsker å lese oppgaven i sin helhet, er det mulig. Send meg en mail på johnsen77@gmail.com 

Sammendrag av masteroppgaven

Denne oppgaven tar for seg en bransjen i endring. Dagligvarehandelen er i dag preget av sterk konkurranse mellom fire store paraplykjeder. Butikker som tilhører de ulike paraplykjedene er i stor grad preget av definerte rutiner og produkter for å følge konseptstrategien. Dette er rutiner som ofte har oppstått som følge av toppstyrte beslutninger. Vi argumenterer for at de etablerte rutinene aldri er optimale, grunnet ufullstendig informasjon og begrenset rasjonalitet. Dette gjør at medarbeideren med sin operative kunnskap har en rolle når det gjelder både utforming- og forbedring av rutiner.

Dagligvarehandelen har grunnet den sterke konkurransen et stort fokus på resultater og marginer. Denne oppgaven springer ut av en tro på at medarbeidernes tause kunnskap kan bidra til å øke disse marginene igjennom ideer til- og gjennomføring av innovasjon. Vår hovedproblemstilling vil medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) gi effekt i dagligvarehandelen besvares av to forskningsspørsmål. Disse to undersøker rommet for MDI i bransjen og om MDI kan benyttes som et verktøy for måloppnåelse. Dette er svært sentralt å påvise dersom bransjen skal rette sin oppmerksomhet mot temaet.

Vi finner i denne studien at rommet for MDI fremstår som tilstedeværende, men begrenset. Det som begrenser rommet er i første omgang manglende insentiver- og manglende strategisk fokus tilknyttet medarbeiderdeltagelse i form av ideer til endring og forbedring. Videre har medarbeiderne i dagligvarehandelen intet mandat for å bidra med kreativitet og innovasjon. Et sentralt funn er at medarbeiderne ikke opplever at de har mer operativ informasjon enn ledelsen. Dette gjør at rommet for MDI i teorien skulle vært begrenset da dette peker på lav grad av asymmetrisk informasjon. Lederne hevder i intervju at de anser ideer og tilbakemeldinger fra medarbeiderne som svært nyttige. Dette underbygger at det faktisk eksisterer asymmetrisk informasjon.

Studiet konkluderer med at dersom MDI skal ha en effekt i dagligvarehandelen bør rommet for MDI utbedres. Denne utbedringen bør komme igjennom et strategisk fokus, insentiver og et tydelig definert mandat for medarbeiderdeltagelse. Videre kan vi ikke konkludere med at MDI kan nyttes til måloppnåelse da vi ikke har klart å påvise dette. Vi har derimot klart å påvise at innføringen av prinsipper tilknyttet MDI påvirker miljøet for MDI. Dersom MDI ble innført i et langsiktig tidsperspektiv kan vi ikke utelukke at det ville hatt effekt i dagligvarehandelen.

 

 

Medarbeiderdrevet innovasjon #MDI

Medarbeiderdrevet innovasjon er en innovasjonsprosess, hvor medarbeiderne i en bedrift har muligheten til å identifiserer en innovasjonsmulighet og videre får mulighet til å delta i implementering (gjennomføringen) av denne ideen. Nærings- og handelsdepartementet har i sin stortingsmelding ”Et nyskapende og bærekraftig Norge” påpekt at medarbeiderdrevet innovasjon er en fellesbetegnelse for en prosess hvor medarbeiderne er engasjert i utviklingen av nye varer, tjenester, produksjonsprosesser eller knoppskyting fra en allerede eksisterende virksomheten.

Det Norske dagligvareparadokset – matutvalgets maktutredning

Det nærmer seg matutvalgets fremlegging av maktutredningen for den norske dagligvarebransjen og dens aktører. En utredning som i bunn og grunn skal redegjør hvordan millionoverskudd og lavpris går hånd i hånd. Eller som det heter på fint hos Landbruk- og Matdepartementets hjemmeside: ”ivaretar forbrukernes interesser med tanke på pris, vareutvalg, kvalitet og tilgjengelighet”.

Er dette virkelig et problem? Tja, selvsagt er det nok urettferdig at 150 av Remas knapt 500 kjøpmenn tjente over to millioner kroner i 2010 og den som tjente aller mest hadde en lønn på over syv. Men hvem ser på innsatsfaktoren til disse? Når disse kjøpmennene i tillegg blir leddet av et velsmurt Reitan maskineri, som ivaretar et konsepte som vi forbruker vil ha, og bidrar til at kunden strømmer til butikkene. I butikken blir vi som forbruker tilbyd det vi kom dit for, i det såkalte “sannhetens øyeblikk” får vi som forventet, og hva forventer vi? Det gamle, velkjente og enkle som også ofte er det best og en middag for under 100 lappen.

Selv om det på langt nær er sikkert at det er akkurat de butikkene med de best betalte butikksjefer som leverer best, ville dette ikke overaske meg. For det er kanskje landets fremste kremmer som deler ut disse pengene til sine betrodde menn ute i feltet, nemlig colonialmajoren sjøl. Og om han ikke har sakt det ”sjøl” så tror jeg han er enig i følgende: ”Når du setter kunden i fokus, får du resultater”!

Hva med paradokset? I Norge verdens beste land å bo i, hvor vi har beveget oss fra å bruke 40% av vårt forbruksbudsjett til mat til en andel på rett over 10 %.

Er det da litt paradoksalt at 50 % av alle varer kjøpes i ett såkalte lavpriskonsept. Eller er dette grunnen til nedgangen i mat andelen på forbruksbudsjettet, vi er blitt mer prisbeviste og derfor handler vi i en lavpris. Disse konseptene står stadig på barrikadene og roper priskriger på dagsaktuelle varegrupper. Er dette bare et spill for galleriet?

Det er også paradoksalt at vi som medmennesker foretrekker at folk står på pinne for oss, slik at vi kan få det vi vil ha til stadig nye tider. Er det ikke da slikt at den som sitter med svarteper i denne bransjen og som virkelig mangler makt, er alle disse som er involvert i dagligvarehandel uten å sitte igjen med et millionoverskudd? Nemlig medarbeiderne som hver eneste dag går på jobb for å gjøre dagen litt letter for deg!

Jeg ønsker å påpeke til slutt at selv om jeg mener at fokuset på pris er overdrevet, blir det spennende å se hva utredningen fremlegger. Hvorvidt de mener at medarbeiderne har for lite makt i forhold til tilgjengelighet er vel heller tvilsomt. Young Retailers som jeg er medlem av vil i samarbeid med OHF invitere til frokostdebatt om utredningen den 28.april. Gjør deg opp en mening og bli med.

Mer info her: http://www.ohf.no/kontakt.asp?m=9679&s=35692&ss=54127

Joddjodd

Michael Porters samlede verker – hvordan bruke Porter?

Her følger en liten oppsummering av etter mitt syn Porters viktigste samlede verker.

1. De 5 Konkurransekreftene og hvorfor det er 5 grunnleggende krefter.

2. Hvordan verdikjeden blir plassert til den aktuelle bedriften og dens rivaliserende konkurrenter plasseres på konkurransearenaen.

3. Og hvordan hver og en kan velge mellom de Generiske konkurransestrategier.

Strategiskkartlegging

I faget strategisk varehandelsledelse ved BI lærte jeg mye om Porter. Her ble jeg blandt annet presentert for strategifaget og strategiskkartlegging. I Porter sin bok om Konkurranse strategier(No utgave 1987) presenteres 14 forslag til momenter som kan brukes i en strategiskkartlegging. Disse kaller han strategielementer og finnes på side 173(1987). Det kan selvsagt også være aktuelt med andre. Dagligvarehandelen er en fin bransje å bruke som eksempel. Her kan man plassere din bedrift og de rivaliserende konkurrene ut i fra strategielementene som for eksempel antall varelinjer og pris:

Dette blir da sjakkbrettet som vi konkurrerer på, den første av de 5 Konkurransekreftene. Dersom vi plaserer inn dagligvareaktørene etter x og y aksen, kan strategikartet se slik ut:

Dette er et kart som viser de ulike aktørenes posisjon i forhold til elementene sortiment og pris. Selve kartleggingen er gjort på antakelser og observasjoner, mer en analyse. Men det er fult mulig å ta seg en butikkrunde for å sammenlikne priser og telle antall produkter innenfor noen utvalgte kategorier.

Hva er det som bestemmer de forskjellige konseptenes(de reivaliserende aktørenes) posisjon?

Strategivalg

På konsernnivå kan det være et overordet mål at de ulike konseptene skal treffe ulike kundegrupper, slik at mest mulig av markedet blir dekket. De tre Generiske konkurransestrategiene man i følge Porter kan velge mellom, vil være en sterk bidragsyter på dette valget som en posisjon på strategikartet kan være.

En grunnleggende regel for de aller fleste er at det må være noe igjen på bunnlinjen. For et konsept som COOP Obs! som har en lavere pris en ULTRA og ICA Maxi vil de være avhengig av et større omløp på varene sine ene de nærmeste konkurrenter som tjener litt mer på hver vare som blir solgt. Et alternativ som Obs! benytter seg av er å tilby enda flere produkter, en bransjeglidning som gjør at man selger mer på grunn av disse nye produktene.

Nå er det ikke slik fra en kundes ståsted at dersom vedkommene velger å ikke handler på COOP Obs! så handler man på ULTRA. Men Porter påpeker at de bedriftene som har en likest strategi som din egen, er i din strategiske gruppe.

Verdikjeden muligjør det strategiske valget.

Jeg mener at Verdikjeden er en avgjørende faktor i bedriftstrategien og blir bedriftens samlede kostander som må dekkes inn gjennom prisen. I Philip Kotlers 4 p-er er det prisen som er med på å generere inntekter, mens produktet, promoteringen og distribusjonen(plassen) er med på å generere utgifter. Slik er det også med verdikjeden. Marginene eksisterer i skille mellom inntektene og kostnadene.

Verdikjeden er dermed med på å bestemme hvor bedriften kan plassere seg ut fra et fortjenesteperspektiv. Verdikjeden blir det som muliggjøre bedriftens strategiske valg om hvor den skal være posisjonert. Lavpris konseptenes kniving om å være den med de laveste prisene, blir i det lange løp avgjort som følge av verdikjeden. Marginene er dermed det som gjør at man kan gjennomføre den valgte strategien.

JJ – plugged

Medarbeidernes kreativitet

For en som skriver masteroppgave om medarbeiderdrevet innovasjon er det hyggelig å se at denne artikkenlen fra november er den mest leste hos Mandag Morgen for tiden. «Glemmer» å bruke ansattes kreativitet | Mandag Morgen. Vi kommer til å fokuser på mye av dette i vår data innsamling. Hvordan får man utnyttet dette potesialet i en Norsk dagligvare butikk.

Vi har også blitt intervjuet om oppgaven vår på OHFs hjemmeside. OHF er virkelig en flott organisajon som jeg kan anbefalle en hver som er knyttet til handelen å bli medlem av. Er du under 35 kan du bli medlem via ungdomsforeningen Young Retailers.

Jodd Jodd – unplugged

The Paradox of Experties – The Innovation Killer

The paradox of expertise

You can´t innovate whit it, You can´t innovate whitout it.

I boken THE INNOVATION KILLER av Cynthia Barton Rabe skisserers dette paradokset opp. Hun mener at når vi blir eksperter bytter vi “what if reality” med “what is reality”. Videre siterer hun Orville Wright “If we worked on the assumption that what is acceted as true really is true, then there would be little hope for advance.”

Rabe definerer innovasjon som “det å ta i bruk en  idé som resulterer i en verdifull forbedring.” Det er ikke tvil om at oppfinnerne av flyet har tatt i bruk en ide som resulterer i en verdifull forbedring. Og det blir selvsakt veldig synlig når man plutselig får til å fly. Ideen her var at de lærte av hva som ikke fungerte. De prøvet og prøvet til de fant noe som virket. Man kan si at innovasjonen deres først og fremst var vinntunellen som de testet ut alle de forsjellige kombinasjonene av vinnespen og vekt. Disse brødrene var på ingen måter noen ekspert på hvordan få noe til å fly. Deres bakgrunn som sykkel byggere gav dem alikevell en viss ekspertis på det å bygge.

Man kommer kansje langt med å kunne bygge, selv om man ikke helt vet hvordan man skal bygge. Veien blir til mens man går, så lenge man vet hvor man skal.

Joddjodd – unplugged

 

 

The surprising truth about what motivates us

Vi(Jeg og Yan) er godt i gang med Masteroppgaven om medarbeiderdrevet innovasjon(MDI) eller på engelsk employ driven innovation(EDI). Vi kommer til å fokusere på varehandel og antakeligvis dagligvarebransjen.

Vi holder på å lese oss opp og har vel funnet rundt 10 interessante artikler og en del bøker, i tillegg til tidligere pensum i ledelses og innovasjon. Skal få hjelp ved BI biblioteket i morgen til å få tak i enda noen artikkler.

Kom over denne videoen i går. Tror den handler litt om temaet vårt. Kule og klar er den uansett.

Entreprenørskap – hva er det egentlig? Et forsøk på å definere

Hva er entreprenøren?

Den franske økonomen J.B Say definerte entreprenøren som en som flytter økonomiske ressurser fra en bransje med relativt lav produktivitet og avkastning, til en bransje som har høyere produktivitet og avkastning. Kirzner sier at en entreprenør er en som har egenskapene til å identifisere og evner til å ta muligheter. Dette gjennom å tenke kreativt. Schumpeter sier at entreprenørens rolle er å være innovativ. Knight på sin side sier at nøkkelrollen er å være en risiko bærer.

Jørans frukt og tobakk

En definisjon kan være at en entreprenør skaper sin egen, nye bedrift. Men selv om man tar en mulighet og starter f. eks Jørans frukt og tobakk i et nylig ledig lokal i Bogstadveien, er det da entreprenørskap? Ja det kan være innovativt. Det er nytt for meg å selge frukt og tobakk. Jeg vil jo absolutt ta inn over meg en stor del av risiko. Jeg gambler på at det er et voksende behov for mer frukt og tobakk i det området. Jeg gambler også på at frukt trenden øker og at tobakk forbruket flytter seg fra butikk kjøpte sigaretter til mer eksklusive tobakksvarianter, og det i disse vanskelige tidene for tobakksbransjen.

Men er dette nok til å kunne kalles en entreprenør? Alt jeg gjør er blitt gjort mange ganger før. Dersom man ser det i J.B Says definisjon er jeg ikke en entreprenør. Men en grunnlegger av en ny bedrift. Som Schumpeter også sier i sin  definisjon fra 1934. Entreprenørskap det er å kombinere kjente ressurser på nye måter. Jeg kombinerer gjennom Jørans frukt og tobakk kjente ressurser, men på en ny måte?

Entreprenøren McDonalds

Peter F Drucker beskrev i 1985 McDonalds som entreprenørskap. McDonals fant ikke opp noe og sluttproduktet var noe som en hver amerikaner kunne ha laget, og som de fleste kanskje lager bedre. Men gjennom deres ledelses konsept, om det å spørre ”hva er det som gir verdi for kunden” samt standardisere produktet gjennom en vel designet prosess. I tillegg er god opplæring i den prosess gjennom kontinuerlig analyseringe av hva som må gjøres for å få til dette standardiserte produktet som kunden føler gir økt verdi. McDonals ga en økt avkastning på de inviterte ressursene, skapte et nytt marked og en ny kunde norm.

Entreprenørskap er læren om…

I og med at Entreprenørskap er et noe vidt begrep så velger jeg å gjøre det enda vanskeligere med å prøve å formulere en setning om hva jeg synes entreprenørskap skal være.

Entreprenørskap er læren om hvordan man evner å utnytte tilgjengelige resurser og verdier og hvordan sammenføyer disse på en ny og mer risiko eliminerende måte slik at det  etableres, utvikles og formidles en ny organisasjon som følge av en identifisert mulighet.

Drucker sier videre i sin bok at alle som evner å ta en beslutning, kan lære seg å bli en entreprenør og handle entreprenørisk. Dette gjør at de handler mer om atferd en personlighet.

Hva er denne atferden som en entreprenør bør lære seg. Jeg har tidligere blogget om boken The intelligent entrepreneur og de 10 reglene en intelligent entrepreneur etterlever: (1) Hold engasjementet oppe. (2) Finn et problem – og løs det. (3) Tenk stort, tenk nytt og vei frem og tilbake. (4) Du kan ikke gjøre det alene. (5) Du er nødt til å gjøre det alene. (6) Ta stilling til risiko. (7) Lær å lede. (8) Lær å selge. (9) Vær utholdende og seig. (10) Vær dedikert.

“the entrepreneur always searches for change, responds to it, and exploits it as an opportunity” – Peter Drucker

Dette er å lære entreprenørskap.

Kilder:

David Deakins og Mark Freel, 2006, Entreprenurship and small firms

Peter-Drucker, 1985, Innovation and Entrepreneurship : http://www.scribd.com/doc/39162327/Peter-Drucker-Innovation-and-Entrepreneurship#

Masteroppgave #1.0 – Medarbeiderdrevet innovasjon

På tide med en oppdaterting på hvordan vi ligger ann med masteroppgaven. Jeg skal sammen med Yan skrive en masteroppgave i entreprenørskap og innovasjon, dette skal først og fremst gjøres på vårsemesteret, men vi har brukt mye tid i høst på valg av tema osv. Så da blir et sentralt spørsmål: hva har hendt med Masteroppgaven dette halve året?

1. Valg av tema

Før sommeren hadde jeg kartlagt noe som jeg trodde var et interessant tema. Jeg hadde undersøkt en del rundt dette temaet og var egentlig ganske fornøyd med temaet og hvor langt jeg hadde kommet. Gjennom sommeren og de første ukene av høstsemester, falt engasjementet for dette temaet. Jeg har kommet frem til at jeg hadde valgt med litt feil premisser. De første ukene etter skolestart, kjørte jeg til skolen sammen med Yan. Vi pratet en del om masteroppgave temaer, det som jeg hadde landet på før ferien og hva som hadde endret seg i min oppfatning av det valgte temaet. Han pratet om hva han kunne tenke seg av temaer. Vi begynte å diskutere om at det kunne være gøy å bygge oppgaven rundt et nystartet konsept for så å starte dette etterpå. Dette diskuterte vi noen uker, og ble enige om at vi skulle skrive oppgaven sammen. Derretter startet vi så smått med å undersøke mer rundt dette. Så en dag tikket det inn en mail fra Google Alerts. Jeg har auto søk på ordet innovasjon og jeg fikk en link til en side hvor tittelen var medarbeiderdrevet innovasjon. Linken var til LO.no sin hjemmeside, og dette var starten på vår masteroppgave.

2. Valg av medskribent

Jeg og Yan hadde jobbet med flere skoleoppgaver tidligere og hadde opparbeidet oss et godt samarbeid gjennom disse. Vi har lest på en del eksamener og generelt kjenner vi hverandre relativt godt. Men når man skal velge å skrive en masteroppgave sammen, er det litt mer enn det å velge å lese til eksamen. Det bør være en oppgave som har et tema som begge kjenner at de med begeistrelse kan sette seg ned å jobbe seg fremmover mot målet. Denne felles begeistrelsen over temaet er nå på plass.

3. Valg av samarbeidspartnere

Vi ble tidlig enige om at det er svært aktuelt å knytte til seg gode samarbeidspartnere. I høst ble vi ble oppfordret av Oslo Handelsstandsforening(OHF) om å søke stipend hos dem. Jeg er medlem og har arbeidet med deres arrangement under Oslo Innovation Week så dette ble et naturlig valg at vi sammarbeider med OHF. Vi har søkt stipend og vi får vite neste uke om vi kommer til å få dette. Oslo Handelsstandforening har også tilbyd oss kontorplass og hjelp i forhold til å knytte til seg kontakter i varehandelen, samt råd og tips. Vi kommer til å fokusere på medarbeiderdrevet innovasjon(MDI) i varehandelen, og da er det viktig å vite hvem man skal prate med om hva. Denne uken var vi å presenterte planen for masteroppgaven og fremgangsmåte for stipendkomiteen i OHF. Her var det representanter fra NorgesGruppen, Stians Sport og Esthetique Norge. Responsen var stor og virket veldig positiv og vi fikk en del navn som vi kunne ta kontakt med.

4. Valg av veiledere

Vi har også pratet mye om at vi hadde behov for en veileder som har mye kunnskap på dette området. Det er ikke veldig mye forskning på dette området men noe, og vi syntes det var viktig å finne noen som hadde kunnskap innen området. Dette tror jeg vi har funnet. Vi har også fått mange nyttig råd og viktige innspill av vår veileder på UMB.

5. Valg av forskningsdesign

Vi har funnet en del artikler som omhandler MDI. Disse har vi begitt oss i kamp med for å nøst oss inn i det som er av forskning på området. Forskningsdesignet skal bygge på disse artiklene og vi skal lage en modell som vi kan arbeidet etter. Dette er det vi skal fokusere tiden på vider nå.

Vi har også noen andre skoleoppgaver og eksamener, så masteroppgaven vil ligge noen uker nå slik at vi kan fokusere på eksamensstria!

Joddjodd – plugged

Boken: The Intelligent Entrepreneur.

Har akkurat blitt ferdig men en fengene flott og inspirerrende bok, The Intelligententr Epreneur av Bill Murphy jr.

Boken handler om 10 punkt eller regler som kjennetengner en intelligent entreprenør. Disse er oppsumert hos DN her: 10 råd til ivrige gründere – DN.no

Det som skiller denne boken fra andre bøker jeg har lest om entreprenørskap er at tradisjonelle bøker, presenterer en teori om entreprenøren og så bygges denne opp med forsjellige case som kan passe inn til teorien. Så over til neste teori og nye cases. The Intelligent Entrepreneur gjør det omvent. Her bygges hele boken opp rundt tre case, 3 personer som ble ferdig på Harvard Business School i 1998. Hva de gjorde før HBS under og etter. En analyse av tre suksessfulle gründere over en 10 års periode. Disse tre gründeres historie blir fortalt, og annen hvert kapitel blir det presentert en regel som disse tre har levd etter. I tillegg til 3 virkelig spendende og inspirerende historiene som blir fortalt på en god måte, oppfates de 10 reglene også med en stor troverdighet. Dette gjør at boken ikke blir en 10 steg til suksess bok, men en bok som skaper motivasjon, kunnskap og en trang til å bli gründer.

De tre hovedpersonene i bok er:

• Marla Malcolm gründer av kosmetikk kjeden BlueMercury
• Christopher Michel gründer av Affinity Labs og Military.com
• Marc Cenedella gründer og CEO av The Ladders

Historiene blir presentert med både oppturer og nedturer. Historiene bygge på gründernes egne tanker, og de personene som har stått nært eller vært i kontakt med de under disse årene. Dette gjør at historien favner brett.

Reisen gjennom boken ble for min del en berg og dal bane reise, det ene kapitel er jeg klar for å starte som gründer, og det neste synes jeg at det virker veldig uoverkommelig. Men som boken sier så er det å bli gründer å forplikte seg til å bli det.

Ja jeg anbefaler virkelig denne boken. Den funker veldig bra som lydbok hos f.eks Audible.com

JoddJodd – plugged